Vi trenger en ny stortings-president

Våre folkevalgte er i ferd med å finne rett mann eller kvinne til Norges viktigste sivile verv. Stortingspresident. For Guds skyld, ikke gi Olemic fornyet tillit.

I det offentlige Norge har det meislet seg fast en slags leveregel om at dess større tabber man gjør, jo tryggere sitter man. Det ene store statlige eller kommunale pengesløserie etter det andre, preller av som vann på gåsa. Enten så skylder hovedpersonene på andre, en skyld ingen andre forstår enn den skyldige, eller så drar man systemsvikt-kortet. Og skulle det for en sjelden gang skyld gå ut over den som står ansvarlig for den groveste svikt, sparkes vedkommende ikke ut, men opp. Vedkommende ender gjerne som spesialrådgiver med samme lønn og frynsegoder.

Politikerforakt
Våre folkevalgte besitter nå en gylden mulighet til å bryte denne meningsløse sedvane. Våre stortingspolitkere kan ved helt normale kloke tanker og vurderinger sette en ny standard, og ikke minst gjøre noe med den stadig økende politikerforakten som oppstår i kjølvannet av misbruk med godtfolks skattepenger og andre feilslutninger. Krf og Ap er heldigvis allerede inne på den tanken om at Norge trenger en ny og mer samlende president på Stortinget.

Seremonien
Olaf Michael «Olemic» Thommessen  ble valgt til vervet som stortingspresident i 2013 da den blå regjeringen feide inn etter et godt valgresultat. Stillingen som kommer etter kongen i det mer fjonge makthirearki passet advokaten godt. Olemic er en hund etter alt som har med pomp og prakt å gjøre, så da OL på Lillehammer skulle avvikles var Olemic sjef for både den svindyre fakkelstafetten og kostbare seremoniprogrammet.
Etter sterkt bejubelt for alt annet enn økonomiske resultater arbeidet han videre med åpningen av Gardermoen flyplass, Pilegrimsvandring 97 og Kongeparets 60 års-feiring. Sermonimesteren hadde endelig funnet sin hylle i livet.

Ikke til å tro
Som stortingspresident vil Erna Solbergs medarbeider bli husket for to ting. For det første har han fetsij på bunad, dernest har han ingen respekt for våre skattepenger. Joda, vi har vel alle smilt litt i skjegget over en stortingspresident som vinker fra sin stortingsbalkong på 17. mai utkledd som et folkeeventyr. Men vi ler kanskje ikke av det denne saken egentlig handler om.
Saken er nesten ikke til å tro, men midt i fellesferien brettet Aftenposten ut noe som diskvalifiserer Olemic fullstendig som president. At han ikke selv har trukket seg eller at andre har presset han til retrett er underlig.

Les hele skandalen her

Olemic har så til de grader skylden for at et byggeprosjekt på Stortinget til noe som skulle koste 70 millioner kroner nå har rundet en kostnad på mer enn to milliarder kroner. Beløpet er gigantisk og sprekken er enorm.

Kast nøkkelen
Stortingets kontrollkomite og Riksrevisjonen har lenge vært på saken. Om det fører til konsekvens for de involverte gjenstår å se. Skulle de folkevalgte i mellomtiden gi Olemic fornyet tillit og la han representere Norge "next to the king", da bør noen slukke lyset, låse døren og kaste nøkkelen. 

Update: Høyre går for Olemic. Det betyr at han blir valgt med en massiv mengde blanke stemmer i valgurnen. Dette er en historisk hendelse i vårt demokrati. 

PS:  Ifølge hoffrangreglementet av 1993, skal Stortingets president sammen med statsministerenhøyesterettsjustitiarius, Stortingets visepresident og regjeringens medlemmer, gå og ha sitteplass (gang og sete) etter kongefamilien og andre kongelige ved offisielle seremonier og fester ved hoffet. (Wiki).

Erna Solberg om Olemic i juni 2017.  

I 2012 slaktet han norsk Kina-unnfallenhet - nå vil han ikke møte Dalai Lama​

Presidentskapet forsøkte å stanse ubehagelig dokument fra EOS-utvalget

Idrettsforbundet tok regningen for «OL-middager» hjemme hos stortingspresidenten

 

Byrådet leker med pengene våre

100.000 kroner har Oslo byråd svidd av på et kunstprosjekt som skal fjernes om to år. Hensikten er å fylle tidligere parkeringsplasser med noe som visstnok skal skape liv i byen.Faksimile.
 

Byrådets bilpolitikk anført av MDG har for lengst irritert de fleste Oslo-borgere. 60 nye bomstasjoner, tredobling av bomavgiften og færre parkeringsplasser i sentrum for bil og mc er en sikker oppskrift på å skape store problemer for folk flest. 
Dette blir enda mer hoderystende og ufattelig når politikerne sløser bort 100.000 kroner på noe som sikkert irriterer folk flest enda mer. Nylig kunne to byrådene Hanna Marcussen (MDG) og Inga Marte Thorkildsen (SV) hoppende og dansende avduke et kunstverk med den treffende tittelen "Skal vi danse".

25.000 for en snekker
En titt på budsjettet viser tydelig at her brukes det skattepenger i hytt og vær. En snekker skal ha 25.000 kroner for å spikre noen treverk, 10.000 er honorar til maler-assistenter og 15.000 kroner er brukt på selve maling. Kunstneren selv nøyer seg med å sende en faktura på 20.000 kroner, mens prosjektets prosjektleder har beregnet seg et honorar på også 20.000 kroner.

Et sted for alle
Prosjektleder Kristine K. Wessel hos Mesen skriver i søknaden som byrådet åpnet begge armene for:
- Vi vil jobbe for å få gode priser på maling og materialer, til beste for prosjektet. Videre begrunner hun hele ideen slik:
- Vi ønsker å tilby en fargerik, fargesterk og trygg plass for spaserturer i byen, et sted å møtes utendørs, et sted for aktivitet for folk i alle aldre, uavhengig av inntekt, yrke, religion og etnisitet. Et sted for en aktiv, sosial, og bilfri urban livsstil tilgjengelig for alle.Wessels budsjett.

Sist lørdag ble lokalavisen Vårt Oslo invitert til happeningen av de to byrådet for å fortelle om hva tidligere parkeringsplasser kan brukes til. I avisens reportasje heter det:

"Lenger ned i Kongens gate har kunstneren Marisa Ferreira laget gatekunstverket Shall We Dance. Kunstverket ligger på en tidligere parkering. Det er ikke vanskelig å forestille seg at Ferreira har vært inspirert av biler som kjører ut og inn mellom de hvite oppmerkingene på en parkeringsplass.

- Oppgaven deres blir å komme fra den ene enden av kunstverket til den andre, uten å tråkke på de fargede feltene, sier Ferreira, til byrådene Hanna Marcussen og byråd for eldre- og sosiale tjenester, Inga Marte Thorkildsen (SV), under omvisningen."

Og SVs byråd kvitret med:

"- Jeg står på et rødt felt nå, men jeg tar oppfordringen. Jeg tror jeg kan være ganske flink til dette, for jeg leker noen ganger slik med sønnen min, sier Thorkildsen, før hun og Marcussen danser seg nedover Kongens gate."

Fattigdommen
100.000 kroner er sikkert ikke mye penger for et byråd som snart håver inn en milliard kroner i eiendomsskatt. Men for en som har så lite fra før, en av de mange tusen som lever under fattigdomsgrensen i Oslo, ville 100.000 kroner kanskje gjort en stor forskjell? Det er grunn til å tro at i alle fall SV-byråden svarer ja på et slikt spørsmål.
Før var det parkeringsplasser. Nå er det 2-års kunst.

 

 

Arbeiderpartiets SMS-angrep må forbys

Norge trenger en ny lov som hindrer politiske partier fra å gå til SMS-angrep på landets borgere. Nå var det Ap, neste gang kan det være nazistene.Foto: Oddgeir Isaksen, Finnmark Dagblad.

Sett fra et PR-perspektiv er masseutsendelsen fra Jonas Gahr Støres valgkampkontor en katastrofe. Spam, eller 500.000 uønskede sms, er noe vi rett og slett ikke liker. I en valgkamp er det en viktig verdi å skape positiv støy rundt politikk og partiledere. Altså skaffe seg selv oppmerksomhet som ikke irriterer folk, men som får velgerne til å like, og kanskje stemme. SMS-raid er og forblir håpløst.

Barnelærdom
At Ap ikke forstod at SMS-angrep fra politiske partier skaper omfattende negativ støy er nesten ikke til å forstå. I Sverige i 2010 gjennomførte partiet Centern en masseutsendelse til 250.000 førstegangsvelgere i et desperat forsøk på å kapre flere velgere. Kaster man ut en boomerang som kommer den alltid tilbake, noe Centern smertelig fikk erfare. De unge svenske velgerne ble ikke bare rasende:

- Jag blev förolämpad, det är precis som att vi inte kan ta reda på något själva bara för att vi röstar för första gången, sa Johanna Åsberg, 19 til Aftonbladet.

Null innsikt
Partiets kampanjeleder rykket raskt ut og skyldte på at sms er mer effektivt enn å ringe, og han hadde følgende beskjed til ungdommene:

- Man kan bara radera sms:et om man irriteras av det.

Aps SMS ble sendt ut i dag etter klokken 11.00. At det var midt i kirketiden er det sikkert få som bryr seg om, men etter at sosiale medier gikk i svart og Nettavisen slo saken stort opp, entret Aps valgkampleder arenaen med et like unyttig budskap som sin svenske kollega kom med for syv år siden:

- Vi beklager selvfølgelig dersom noen synes det er «kjipt» å få.

Bør tettes
Tydeligvis finnes det et smutthull i loven som gjør dette lovlig, noe altså Ap grovt utnyttet denne siste søndag før valget. Det hullet bør Stortinget snarest tette igjen med betong og asfalt. Fordi, neste gang kan nazister og rasister spre sin eder og galle til millioner av nordmenn via en frivillig organisasjon eller et politisk parti. Det er en farlighet for samfunnet.

PS 1: For åtte år siden gjorde Frp det samme. Dette burde derfor vært en problemstilling å drøfte allerede da.

PS 2: Arbeiderpartiet har benyttet seg av Iper Direkte AS som er eid av Peter Offenberg . Han tilbyr masseutsendelser etter blant annet følgende målgruppe kriterier:
Alder
Kjønn
Inntektsprofil
Geografi
Boligtype
Telefon (mobil/fast)
Selskapets hjemmeside: http://www.iper.no/kontakt/om-iper/

PS 3: Ap sendte ikke en sms til mitt nummer.

 

 

 

 

Norges mest omtalte politikere

Update: Jonas Gahr Støre og Erna Solberg er mest omtalt i norsk presse den siste måneden.  Men all PR er ikke god PR i en valgkamp som for første gang handler mer om en person, enn et parti.

Troms¯ 20170829.
Statsministerduell p Troms¯ Bibliotek. Statsminister Erna Solberg og Jonas Gahr St¯re(AP) i duell p NRK-sending. Her Jonas Gahr St¯re etter sending.
Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix

(Først, heldigvis ble jeg gjort oppmerksom på fra en ansatt i Retriever at tidligere mengde omtale av Erna Solberg var basert på uriktig datagrunnlag. Derfor oppdateres nå tallene. Feilen skyldes trolig at Retriever ikke er tilpasset Safari, og gir derfor fra seg feil tall selv om søket er korrekt gjennomført.)

5946 ganger har Arbeiderpartiets leder blitt omtalt i den viktige valgkamp-perioden fra 1. august til lørdag 2. september. Erna Solberg troner likevel på toppen av omtale-statistikken med 6776 artikler.

Det livsviktige
Før valget i 2009 formulerte en Dagbladet-redaktør en ganske så god regel for politiske partier:

- Uten synlighet dør man.

Hans adresse var et skakkjørt SV som nærmest var fraværende i pressens offentlige ordskifte. Det er derfor partiene stadig bruker flere millioner kroner på å skaffe seg den livsviktige synlighet ved valg.

Ubekreftede meldinger skal ha det til at Arbeiderpartiet har rundt 50 formelle og uformelle PR-agenter i full aktivitet. Deres jobb er å  plassere negative nyheter om sine konkurrenter, og å spinne gode saker for sitt parti i alle tilgjengelige mediekanaler.

Sjelden har et PR-apparat slitt mer i motbakke, til tross for gode tall. Årsaken er enkel, Aps partileder dukker titt og ofte opp i pressens spalter med det som er politikkens verste fiende: Saker som avslører at det ikke er sammenheng mellom liv og lære.

Støres egne drittpakker
Årets valgkamp er svært spesiell i så måte. Støres synlighet, som altså er overveldende, har snudd opp ned på det som tidligere var kjennetegnet på valgkamper, nemlig at velgerne brydde seg langt mindre om partilederen, enn selve partiet.
Støres private disposisjoner har rett og slett overskygget partiets politikk. Brygger og fondsandeler har satt fyr på sosiale medier og stjålet verdifull plass til de gode politiske utspillene i norsk presse. All PR har aldri vært god PR. Det er innholdet det alltid handler om, og der har Støre levert for mange drittpakker om seg selv.

DEL GJERNE

PS:
Den siste måneden har Donald Trump blitt omtalt 5205 ganger. Sylvi Listhaug 3369. 

 


 

 

Når Prince dør

Alt stopper opp. De eneste konserter jeg gledet meg til er borte vekk. Jeg hater at Prince dør.
Foto Jarle Aabø: Prince i Gøteborg 

Jeg hadde aldri trodd at jeg hadde det genet i kroppen som fører til den store og ekte sorg når en artist legger sin musikalitet ned for godt. Men i går ble jeg helt perpleks, fordi Prince´s bortgang kom så brått og totalt uventet. Jeg mistet en del av meg selv.

Første gangen jeg ble satt ut av Prince, var i 1985 i Halden. Uforvarende kom jeg til å slå på en tv-kanal i Sølvgata 21 sammen med min kjæreste Ann-Christin. Etter tre minutter var jeg Prince-fanget. Kjæresten gikk rolig å la seg, som alle senere kjærester har gjort, mens jeg satt fjetret og skjønte ikke hva som hadde truffet meg mitt i hjertet. 
Neste gang jeg faktisk forstod at jeg virkelig hadde møtt mitt idol, var på en konsert i Oslo. Han spilte ikke lenge da, og han virket forbannet. Men det passet godt, fordi det var også jeg den dagen. Snakk om symbiose.

Så ble det en del AC/DC, Robert Fripp og andre greier, inntil jeg gikk på skole i Valencia. En spansk-brasiliansk aften i 1996 der Prince sang med myk hals "The Love We Make" fra det nye trippelalbumet Emancipation innebar den evige kjærlighet til den kortvokste med høye hæler.

Happy is the way to meet your burdens
No matter how heavy or dark the day
Pity on those with no hope for tomorrow
It's never as bad as it seems until we say
The only love there is, is the love we make

Fra Antwerpen 2010: https://www.youtube.com/watch?v=Q0xe2CcfX24

Jeg har sett Prince i Amsterdam. I Stockholm og i Miami. Men på Smukfestivalen i Danmark var han kanskje større enn seg selv. En overfylt konsertarena og jeg kom ikke lenger enn rett foran den lille scenen. Når hans fete gitar jomet gjennom lufta stod han likevel rett foran meg på den samme lille scenen, og da var han for evig og alltid "Always in my hair". Når lyset ble slukket fløt jeg av gårde på egne føtter med Prince under vingene de to milene tilbake til hotellet i Århus.

Her kan du se et opptak fra Smuk-festivalen filmet fra der jeg stod og et publikum på 53.000 mennesker:
 http://https://vk.com/videos55056382?z=video55056382_166863536%2Fpl_55056382

Her et bilde fra konserten sammen med sin danske bassist Ida:

Prince var mitt eneste idol og det kommer aldri til å dukke opp et nytt på musikkens stjernehimmel. Jeg har levd lenge nok til å vite det. 

Prince var stor. Er stor. Prince ga glede og kjærlighet til de som har de store hjerter. Det kommer han til å fortsette med for de som vil lytte til musikkens Albert Einstein.

PS: Her er mine 10 store Prince-øyeblikk sakset fra boken "Prince Shockadelica". Men de største var likevel å se han live.
Her den beste versjonen av Purple Rain jeg har hørt: https://www.youtube.com/watch?v=8vCS_iKITCY

PS 2: Nothing Compares 2 U: https://www.youtube.com/watch?v=WCJ908kdTlw

PS 3: Fra Prince sin siste konsert i Atlanta.
 

Karikatur John Lindholm:
 

 

 

 

hits