hits

Uempatisk og avskyelig om Lan Marie Berg?

En sein og fuktig kveld (værmessig) denne uken publiserte Aftenposten en redaksjonell kommentar som har fått betydelig oppmerksomhet.  Mange finner det underlig at Aftenposten bruker sine ressurser på tøv.

Ifølge avis-kommentator Andreas Slettholm skal nemlig undertegnede ha uttalt seg både om Oslo rådhus? bilordning og den sikkerhet rådhuset mener byrådene trenger. Begge deler er ukorrekt. Det er rimelig å rydde opp i Slettholms misforståelse og tabbe, men først litt bakgrunn.

Nisjeavis på Facebook. 
For en tid tilbake startet undertegnede, som et privat initiativ, Norges kanskje første nyhetsavis på Facebook. Ja til bilen i Oslo fikk en flying start og nærmer seg allerede 7000 abonnenter (medlemmer) og engasjementet har for lengst passert 90.000.Avisen leverer egne nyheter, nyhetsartikler fra norsk presse og debatt. Leserne har også på eget initiativ begynt å bidra med fotografier fra virkelighet i det som skal bli den bilfrie hovedstad.

Opplagt stoff 
Denne uken serverte Nettavisen en nyhetsartikkel om hvem som bruker kommunenes innleide Audi A8 med privatsjåfør. Dette var en opplagt nyhetsartikkel å servere videre hos Ja til bilen i Oslo.
Linken ble utstyrt med en tekst og det er denne teksten Andreas Slettholm finner avskyelig. Det er hans rett å mene dette, men det er også min rett å drøfte hans påstand nærmere.

Hva ble publisert?
Del 1 av teksten som fulgte med linken til Nettavisens sak var som følger:
«Inntil for et par måneder siden brukte Lan Berg nesten ikke luxusbil-tjenesten i det hele tatt. I september står hun derimot oppført med 15 luxusturer med privatsjåfør. I oktober økte dette til 37 luxusturer.»

Denne teksten var sterkt inspirert av Nettavisens egen formulering som var slik: «Inntil for et par måneder siden brukte Berg nesten ikke biltjenesten. I september står hun derimot oppført med 15 oppdrag. I oktober økte dette til 37 oppdrag.» 

Å bruke et begrep som avskyelig knyttet til disse ordene vil nok for noen føles som at Slettholm her overspiller sin rolle som dramaqueen i Akersgata.

Reklameteksten
Facebookposten fortsatte med en beskrivelse av Audi A8, der teksten i all hovedsak var hentet fra Audis eget reklamemateriell:
«Audi A8 er den tyske produsentens flaggskip. Med 333 smidige hestekrefter og en utstyrspakke som kler milliardærer og statsledere signaliserer den rikdom, makt og suksess.»
Det er bare å pugge følgende og begi seg inn i bildrømmens verden: AUDI A8 3,0 TFSI Q TIP. Ifølge Møller Bil kan alle, ikke bare Lan Berg, leie en slik vidundermaskin. Jeg fikk følgende tilbud: 15.694 kroner pr. måned (uten sjåfør). Audi A8 handler om kunsten å ligge først i en vakker visuell form, skal vi tro den tyske bilprodusenten:
«Ta plass i nye Audi A8. Et sted hvor overdådige romslighet er blandet med en utsøkt atmosfære, og hvor innovativ teknologi underholder og gleder. Utvalgte materialer gir en deg en følelse av eksklusivitet og kvalitet til fingerspissene. Førsteklasses utførelse, som setter helt nye standarder», heter det i presentasjonen av flaggskipet.

Avskyelig? Kanskje heller en tekst som viser mesterlige evner i å overdrive.

Andreas Slettholm blogg

Faktatabbe igjen. 
Slettholm vier også en visitt til en blogg jeg skrev i mai 2016, og hevder at bakgrunnen var en byråd ikke ville bytte ut et skilt for motorsykkelparkering på Fridtjof Nansens plass. Dette er fullstendig ukorrekt. 
Bloggens bakgrunn og hovedpoeng var en drøfting av hvordan et byråd besvarte en bystyrerepresentant skriftlig når representanten ønsket å ta opp et problem på vegne av bilistene i Oslo. Svaret ruver fortsatt som svært arrogant.

Falskt inntrykk. 
Slettholms angrep på en FB-post og en blogg fra i fjor er, slik jeg ser det, tuftet på feil fakta og sviktende grunnlag. Han skaper et etterlatt inntrykk som ikke har rot i virkeligheten. Hans kommentar kunne kanskje også hatt nytte av en belysning gjennom presse-etiske briller, men i en pågående julebordsesong blir det meste fort glemt og når røyken har lagt seg står uansett økt kunnskap om Ja til bilen i Oslo igjen. Det fortjener en takk. En annen som fortjener en enda større takk er Nettavisen som avslører og avslører til stadighet hva de folkevalgte byrådene i Oslo egentlig driver med.

 

 

 

Kan du vise ditt ansikt Facebook-sjef?

Dette er en tekst skrevet i berettighet harme, og den er kun til administrerende direktør Rune Paulseth i Facebook. Hvorfor tok du fra meg ytringsfriheten i 15 timer og åtte minutter på falskt grunnlag?

Tenk deg at du våkner en tidlig morgen Rune og sjekker din mail:
"Noen rapporterte deg for å bruke falsk identitet. Det ser ut til at kontoen din har blitt fjernet fra Facebook fordi den har gitt seg ut for å tilhøre noen andre, noe som er i strid med standardene våre. Hilsen Facebook-teamet. Takk,". (Ordrett sitat med skrivefeil og det hele).

Helt blåst
Jeg antar at det hadde blitt rimelig hett under pysjen, og jeg regner med at du ville følt deg særdeles krenket. Ytringsfriheten er faktisk viktigere enn deg Rune, og det du representerer. Like it or not.
For det første regner jeg med at du ikke har falske profiler på FB, og særlig ikke i eget navn (en selvmotsigelse så det holder forresten). Videre tror jeg du ville blitt rimelig arg når Facebook tillot seg å skrive "Det ser ut til at kontoen din har blitt fjernet fra Facebook". Ser ut til? Det er jo du som har gjort det Rune!

Hvem rapporterte?
De siste 15 timene var det altså min tur til å oppleve en særdeles skremmende ytrigsfrihets-praksis fra Facebook. Min konto ble såkalt deaktivert etter at «noen» rapporterte «Jarle Aabø» som falsk konto. Jeg kan kanskje leve uten FB i drøye 15 timer, men som utestengt administrator/redaktør for viktige og redelige FB-grupper med svært mange aktive medlemmer gjør det denne saken spesielt alvorlig.

Grønne idealister?
16. oktober startet jeg en nyhetsgruppe på FB som heter «Ja til bilen i Oslo». Den fikk raskt 2000 aktive medlemmer og vokser. Nyhetsavisen poster tre ting løpende:
1) Nyheter produsert av norsk presse
2) Egne nyheter
3) Dokumentarfoto

I mørket
Siden jeg ble kastet ut fra FB på falskt grunnlag hadde «Ja til bilen i Oslo» ingen administrator/redaktør i 15 timer og åtte minutter. Det betyr at folk som ønsket å følge siden aktivt ikke kunne bli medlemmer, ingen ufine kommentarer kunne slettes og jeg som administrator hadde altså ikke tilgang til gruppen. Samtidig forsvant alle mine innlegg (ca 100). Videre ble antall aktive medlemmer redusert fra 2093 til 1662. 

Gullstandard
Å kneble den frie samfunnsdebatten ved å ramme en nyhetsgruppe gjennom falske anklager, altså gjøre "Ja til bilen i Oslo" til en dysfunksjonell gruppe som lever sitt ukontrollerte liv, er direkte fiendtlig og muligens også farlig. Men det rokker også ved en serie lover og menneskerettigheter som er en gullstandard i det norske samfunn. 

Gjemmer seg
Å få snakke med toppsjef eller andre i Facebook er en umulighet. Derfor velger jeg å stille fire direkte spørsmål til administrerende direktør Rune Paulseth her. Kanskje han da for en sjelden gang skyld stikker hodet frem fra sitt skjulested, og forklarer oss hva Facebook holder på med.

1) Hvorfor varslet ikke FB meg om påstanden om falsk profil før dere deaktiverte min konto?
2) På hvilken grunnlag fattet dere et vedtak om utestengelse, utover standardfrasen "Noen rapporterte deg for å bruke falsk identitet"? Hvilke rutiner har dere?
3) Hvorfor er FB villig til å ødelegge en nyhetsgruppe (avis)?
4) Kan dere sende meg identitetene til de som står bak den falske rapporteringen?

Og en kaffe
Siden jeg fortsatt er forbannet ønskes ingen "med de beste hilsener" denne gangen Rune, men siden du bor rett borte i gata tillater jeg meg å invitere deg på kaffe sammen med hyggelige personer jeg kjenner som er "professorer" i ytringsfrihet og journalistikk. Du har tydeligvis noe å lære.

UPDATE: 17. november klokken 11.42 sendte Facebook svar på de fire spørsmål de fikk den 14. november:

Hei Jarle,
Ingen årsak! Vi er glade for å kunne hjelpe.
Hvis du har flere spørsmål i fremtiden, kan du gå til hjelpesenteret.

Vennlig hilsen
Takk,
Jenny

 

PS: Fra Store Norske Leksikon:

Vernet av ytringsfriheten er særlig begrunnet i tre hensyn:

  1. Den er nødvendig for menneskets søken etter sannhet -  kun ved fri meningsutveksling kan vi komme nærmere sannheten.
  2. Den ligger som grunnlag for vår personlige autonomi og frihet  - vi har frihet til å dele våre tanker og ta imot andres, og i kraft av denne friheten utvikles vi som mennesker.
  3. Den er en forutsetning for demokrati - uten frie ytringer, ingen fri informasjon, ingen fri meningsdannelse og intet reelt grunnlag for demokrati, verken gjennom individers informerte stemmeavgivelse eller mulighet for deltakelse i samfunnsdebatten.  

 

 

 

Byrådet leker med pengene våre

100.000 kroner har Oslo byråd svidd av på et kunstprosjekt som skal fjernes om to år. Hensikten er å fylle tidligere parkeringsplasser med noe som visstnok skal skape liv i byen.Faksimile.
 

Byrådets bilpolitikk anført av MDG har for lengst irritert de fleste Oslo-borgere. 60 nye bomstasjoner, tredobling av bomavgiften og færre parkeringsplasser i sentrum for bil og mc er en sikker oppskrift på å skape store problemer for folk flest. 
Dette blir enda mer hoderystende og ufattelig når politikerne sløser bort 100.000 kroner på noe som sikkert irriterer folk flest enda mer. Nylig kunne to byrådene Hanna Marcussen (MDG) og Inga Marte Thorkildsen (SV) hoppende og dansende avduke et kunstverk med den treffende tittelen "Skal vi danse".

25.000 for en snekker
En titt på budsjettet viser tydelig at her brukes det skattepenger i hytt og vær. En snekker skal ha 25.000 kroner for å spikre noen treverk, 10.000 er honorar til maler-assistenter og 15.000 kroner er brukt på selve maling. Kunstneren selv nøyer seg med å sende en faktura på 20.000 kroner, mens prosjektets prosjektleder har beregnet seg et honorar på også 20.000 kroner.

Et sted for alle
Prosjektleder Kristine K. Wessel hos Mesen skriver i søknaden som byrådet åpnet begge armene for:
- Vi vil jobbe for å få gode priser på maling og materialer, til beste for prosjektet. Videre begrunner hun hele ideen slik:
- Vi ønsker å tilby en fargerik, fargesterk og trygg plass for spaserturer i byen, et sted å møtes utendørs, et sted for aktivitet for folk i alle aldre, uavhengig av inntekt, yrke, religion og etnisitet. Et sted for en aktiv, sosial, og bilfri urban livsstil tilgjengelig for alle.Wessels budsjett.

Sist lørdag ble lokalavisen Vårt Oslo invitert til happeningen av de to byrådet for å fortelle om hva tidligere parkeringsplasser kan brukes til. I avisens reportasje heter det:

"Lenger ned i Kongens gate har kunstneren Marisa Ferreira laget gatekunstverket Shall We Dance. Kunstverket ligger på en tidligere parkering. Det er ikke vanskelig å forestille seg at Ferreira har vært inspirert av biler som kjører ut og inn mellom de hvite oppmerkingene på en parkeringsplass.

- Oppgaven deres blir å komme fra den ene enden av kunstverket til den andre, uten å tråkke på de fargede feltene, sier Ferreira, til byrådene Hanna Marcussen og byråd for eldre- og sosiale tjenester, Inga Marte Thorkildsen (SV), under omvisningen."

Og SVs byråd kvitret med:

"- Jeg står på et rødt felt nå, men jeg tar oppfordringen. Jeg tror jeg kan være ganske flink til dette, for jeg leker noen ganger slik med sønnen min, sier Thorkildsen, før hun og Marcussen danser seg nedover Kongens gate."

Fattigdommen
100.000 kroner er sikkert ikke mye penger for et byråd som snart håver inn en milliard kroner i eiendomsskatt. Men for en som har så lite fra før, en av de mange tusen som lever under fattigdomsgrensen i Oslo, ville 100.000 kroner kanskje gjort en stor forskjell? Det er grunn til å tro at i alle fall SV-byråden svarer ja på et slikt spørsmål.
Før var det parkeringsplasser. Nå er det 2-års kunst.

 

 

Norges mest omtalte politikere

Update: Jonas Gahr Støre og Erna Solberg er mest omtalt i norsk presse den siste måneden.  Men all PR er ikke god PR i en valgkamp som for første gang handler mer om en person, enn et parti.

Troms¯ 20170829.
Statsministerduell p Troms¯ Bibliotek. Statsminister Erna Solberg og Jonas Gahr St¯re(AP) i duell p NRK-sending. Her Jonas Gahr St¯re etter sending.
Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix

(Først, heldigvis ble jeg gjort oppmerksom på fra en ansatt i Retriever at tidligere mengde omtale av Erna Solberg var basert på uriktig datagrunnlag. Derfor oppdateres nå tallene. Feilen skyldes trolig at Retriever ikke er tilpasset Safari, og gir derfor fra seg feil tall selv om søket er korrekt gjennomført.)

5946 ganger har Arbeiderpartiets leder blitt omtalt i den viktige valgkamp-perioden fra 1. august til lørdag 2. september. Erna Solberg troner likevel på toppen av omtale-statistikken med 6776 artikler.

Det livsviktige
Før valget i 2009 formulerte en Dagbladet-redaktør en ganske så god regel for politiske partier:

- Uten synlighet dør man.

Hans adresse var et skakkjørt SV som nærmest var fraværende i pressens offentlige ordskifte. Det er derfor partiene stadig bruker flere millioner kroner på å skaffe seg den livsviktige synlighet ved valg.

Ubekreftede meldinger skal ha det til at Arbeiderpartiet har rundt 50 formelle og uformelle PR-agenter i full aktivitet. Deres jobb er å  plassere negative nyheter om sine konkurrenter, og å spinne gode saker for sitt parti i alle tilgjengelige mediekanaler.

Sjelden har et PR-apparat slitt mer i motbakke, til tross for gode tall. Årsaken er enkel, Aps partileder dukker titt og ofte opp i pressens spalter med det som er politikkens verste fiende: Saker som avslører at det ikke er sammenheng mellom liv og lære.

Støres egne drittpakker
Årets valgkamp er svært spesiell i så måte. Støres synlighet, som altså er overveldende, har snudd opp ned på det som tidligere var kjennetegnet på valgkamper, nemlig at velgerne brydde seg langt mindre om partilederen, enn selve partiet.
Støres private disposisjoner har rett og slett overskygget partiets politikk. Brygger og fondsandeler har satt fyr på sosiale medier og stjålet verdifull plass til de gode politiske utspillene i norsk presse. All PR har aldri vært god PR. Det er innholdet det alltid handler om, og der har Støre levert for mange drittpakker om seg selv.

DEL GJERNE

PS:
Den siste måneden har Donald Trump blitt omtalt 5205 ganger. Sylvi Listhaug 3369. 

 


 

 

Når Prince dør

Alt stopper opp. De eneste konserter jeg gledet meg til er borte vekk. Jeg hater at Prince dør.
Foto Jarle Aabø: Prince i Gøteborg 

Jeg hadde aldri trodd at jeg hadde det genet i kroppen som fører til den store og ekte sorg når en artist legger sin musikalitet ned for godt. Men i går ble jeg helt perpleks, fordi Prince´s bortgang kom så brått og totalt uventet. Jeg mistet en del av meg selv.

Første gangen jeg ble satt ut av Prince, var i 1985 i Halden. Uforvarende kom jeg til å slå på en tv-kanal i Sølvgata 21 sammen med min kjæreste Ann-Christin. Etter tre minutter var jeg Prince-fanget. Kjæresten gikk rolig å la seg, som alle senere kjærester har gjort, mens jeg satt fjetret og skjønte ikke hva som hadde truffet meg mitt i hjertet. 
Neste gang jeg faktisk forstod at jeg virkelig hadde møtt mitt idol, var på en konsert i Oslo. Han spilte ikke lenge da, og han virket forbannet. Men det passet godt, fordi det var også jeg den dagen. Snakk om symbiose.

Så ble det en del AC/DC, Robert Fripp og andre greier, inntil jeg gikk på skole i Valencia. En spansk-brasiliansk aften i 1996 der Prince sang med myk hals "The Love We Make" fra det nye trippelalbumet Emancipation innebar den evige kjærlighet til den kortvokste med høye hæler.

Happy is the way to meet your burdens
No matter how heavy or dark the day
Pity on those with no hope for tomorrow
It's never as bad as it seems until we say
The only love there is, is the love we make

Fra Antwerpen 2010: https://www.youtube.com/watch?v=Q0xe2CcfX24

Jeg har sett Prince i Amsterdam. I Stockholm og i Miami. Men på Smukfestivalen i Danmark var han kanskje større enn seg selv. En overfylt konsertarena og jeg kom ikke lenger enn rett foran den lille scenen. Når hans fete gitar jomet gjennom lufta stod han likevel rett foran meg på den samme lille scenen, og da var han for evig og alltid "Always in my hair". Når lyset ble slukket fløt jeg av gårde på egne føtter med Prince under vingene de to milene tilbake til hotellet i Århus.

Her kan du se et opptak fra Smuk-festivalen filmet fra der jeg stod og et publikum på 53.000 mennesker:
 http://https://vk.com/videos55056382?z=video55056382_166863536%2Fpl_55056382

Her et bilde fra konserten sammen med sin danske bassist Ida:

Prince var mitt eneste idol og det kommer aldri til å dukke opp et nytt på musikkens stjernehimmel. Jeg har levd lenge nok til å vite det. 

Prince var stor. Er stor. Prince ga glede og kjærlighet til de som har de store hjerter. Det kommer han til å fortsette med for de som vil lytte til musikkens Albert Einstein.

PS: Her er mine 10 store Prince-øyeblikk sakset fra boken "Prince Shockadelica". Men de største var likevel å se han live.
Her den beste versjonen av Purple Rain jeg har hørt: https://www.youtube.com/watch?v=8vCS_iKITCY

PS 2: Nothing Compares 2 U: https://www.youtube.com/watch?v=WCJ908kdTlw

PS 3: Fra Prince sin siste konsert i Atlanta.
 

Karikatur John Lindholm: