Når Prince dør

kommentarer

Alt stopper opp. De eneste konserter jeg gledet meg til er borte vekk. Jeg hater at Prince dør.
Foto Jarle Aabø: Prince i Gøteborg 

Jeg hadde aldri trodd at jeg hadde det genet i kroppen som fører til den store og ekte sorg når en artist legger sin musikalitet ned for godt. Men i går ble jeg helt perpleks, fordi Prince´s bortgang kom så brått og totalt uventet. Jeg mistet en del av meg selv.

Første gangen jeg ble satt ut av Prince, var i 1985 i Halden. Uforvarende kom jeg til å slå på en tv-kanal i Sølvgata 21 sammen med min kjæreste Ann-Christin. Etter tre minutter var jeg Prince-fanget. Kjæresten gikk rolig å la seg, som alle senere kjærester har gjort, mens jeg satt fjetret og skjønte ikke hva som hadde truffet meg mitt i hjertet. 
Neste gang jeg faktisk forstod at jeg virkelig hadde møtt mitt idol, var på en konsert i Oslo. Han spilte ikke lenge da, og han virket forbannet. Men det passet godt, fordi det var også jeg den dagen. Snakk om symbiose.

Så ble det en del AC/DC, Robert Fripp og andre greier, inntil jeg gikk på skole i Valencia. En spansk-brasiliansk aften i 1996 der Prince sang med myk hals "The Love We Make" fra det nye trippelalbumet Emancipation innebar den evige kjærlighet til den kortvokste med høye hæler.

Happy is the way to meet your burdens
No matter how heavy or dark the day
Pity on those with no hope for tomorrow
It's never as bad as it seems until we say
The only love there is, is the love we make

Fra Antwerpen 2010: https://www.youtube.com/watch?v=Q0xe2CcfX24

Jeg har sett Prince i Amsterdam. I Stockholm og i Miami. Men på Smukfestivalen i Danmark var han kanskje større enn seg selv. En overfylt konsertarena og jeg kom ikke lenger enn rett foran den lille scenen. Når hans fete gitar jomet gjennom lufta stod han likevel rett foran meg på den samme lille scenen, og da var han for evig og alltid "Always in my hair". Når lyset ble slukket fløt jeg av gårde på egne føtter med Prince under vingene de to milene tilbake til hotellet i Århus.

Her kan du se et opptak fra Smuk-festivalen filmet fra der jeg stod og et publikum på 53.000 mennesker:
 http://https://vk.com/videos55056382?z=video55056382_166863536%2Fpl_55056382

Her et bilde fra konserten sammen med sin danske bassist Ida:

Prince var mitt eneste idol og det kommer aldri til å dukke opp et nytt på musikkens stjernehimmel. Jeg har levd lenge nok til å vite det. 

Prince var stor. Er stor. Prince ga glede og kjærlighet til de som har de store hjerter. Det kommer han til å fortsette med for de som vil lytte til musikkens Albert Einstein.

PS: Her er mine 10 store Prince-øyeblikk sakset fra boken "Prince Shockadelica". Men de største var likevel å se han live.
Her den beste versjonen av Purple Rain jeg har hørt: https://www.youtube.com/watch?v=8vCS_iKITCY

PS 2: Nothing Compares 2 U: https://www.youtube.com/watch?v=WCJ908kdTlw

PS 3: Fra Prince sin siste konsert i Atlanta.
 

Karikatur John Lindholm:
 

 

 

 

hits